Har du vært litt løssluppen med datasikkerheten i ferien? Slik hindrer du uønskede konsekvenser

Du har kanskje vært på reisefot i ferien? Ble det en megetsigende Snap av sanddekte tær og palmetrær? Eller wow-bilder fra storbyen publisert på Facebook så dine nærmeste – og mer perifere – fikk del i opplevelsen? Muligens er du også av dem som ikke helt klarer å la jobb være jobb, men også var innom eposten? Eller nettbanken – for å overføre penger til poden som var alene hjemme? Kanskje hastet det, og mobildekningen var dårlig?

Da blir gjerne gode intensjoner og indre stemmer neglisjert, og ulike sikrede og usikrede trådløse nettverk, på mer eller mindre obskure steder, blir tatt i bruk. Derfor er hjemkomsten en gylden anledning til å sikre seg mot uønskede konsekvenser.

Sjekk unormal aktivitet og hvor du er logget inn

Sosiale nettverk har gjerne en aktivitetslogg det kan lønne seg å kikke innom. Hvis denne viser innlogging som du ikke kjenner til kan det være et tegn på at noen misbruker din konto.

I tillegg kan det lønne seg å sjekke hvilke enheter du er logget inn på, hvilke lokasjoner du er logget inn fra og hvilke applikasjoner du har autorisert. Logg ut fra enheter du ikke gjenkjenner, lokasjoner du aldri har vært og fjern applikasjoner du ikke husker å ha brukt.

Vær oppmerksom på kontaktforsøk og eposter fra ukjente

I etterkant av en reise, enten den er ferie- eller jobbrelatert, dukker det gjerne opp kontaktforespørsler og eposter fra folk du ikke kjenner. Vær skeptisk, falske profiler florerer. Hvis du ikke sletter alle ukjente forespørsler med en gang, finnes det enkle grep som kan avsløre falske profiler.

Har dere felles kontakter, kan disse fungere som referanse: Forhør deg om hvordan de kjenner den nye kontakten. Du vil kanskje bli overrasket over hvor mange som svarer at «nei, jeg trykket bare godkjenn – jeg kjenner egentlig ikke vedkommende»…

Kopier bildeadressen på profilbildet og søk i google bildesøk. Går bildet igjen på flere profiler eller flere nettsider med stor geografisk spredning, er det klare signaler på at bildet er et stockfotobilde eller stjålet fra en annens profil.

Oppdater programvaren og applikasjonene

Programvare og applikasjoner blir til stadighet oppdatert blant annet for å minske sjansen for uønskede hendelser. Sørg for at ditt operativsystem, applikasjoner og annen software til enhver tid er oppdatert til siste versjon.

Slett nettleserdata og rediger innstillingene

Informasjonskapsler, logg, bufrede filer og bilder, info for autofyll på skjema – alt dette er informasjon din nettleser lagrer, og som kan inneholde opplysninger om din person eller dine interesser og vaner. Slett derfor nettleserdata. Slå gjerne også på automatisk sletting av nettleserdata ved lukking av nettleser, dette sparer deg for manuell sletting.

Vurder å bruke privat surfing, sporingsbeskyttelse, samt å slå på automatisk sletting av nettleserdata ved lukking av nettleseren. Dette må selvsagt avveies mot brukervennlighet og tilgjengelighet. Dette er alltid en utfordring når vi jobber med sikkerhet.

Sjekk sikkerhetsinnstillingene dine

SKIFT PASSORD

Epostkontoer, nettbankpassord, sosiale nettverk – vi benytter oss av mange passord. Så mange at vi ofte velger å benytte «husk passord»-funksjonalitet i ulike nettlesere, hvilket i seg selv øker risikoen for at passordet kommer på avveie.

Å bytte passord bør man jo gjøre med jevne mellomrom uansett. På jobb blir man gjerne minnet på det – privat har man vel en tendens til å beholde samme passord til et skifte blir tvingende nødvendig…

Sørg for å bruke ulike passord for ulike tjenester. Bygg sterke passord som er lette å huske – nei, det er ingen selvmotsigelse: Nettvett.no har gode råd om hvordan du gjør det.

SJEKK HVA DU DELER OG HVEM SOM SER HVA?

Publisering på sosiale nettverk er offentliggjøring, la oss ikke være i tvil om det. Vær derfor streng med hva du deler, og ha et klart skille mellom jobb og privatliv – ikke del «alt» med «alle»! Eksempelvis kan du på Facebook kategorisere kontakter i «nære venner» kontra «bekjentskaper», eller bruke grupper.

Kontaktlister på LinkedIn er et godt eksempel på god etterretningsinformasjon. «Only you» er det anbefalte valget når du skal velge hvem som ser kontaktene dine. Vær oppmerksom på at til og med denne innstillingen ikke hindrer en kontakt fra å se de kontaktene dere har felles.

SLÅ PÅ GODKJENNING AV PÅLOGGING FOR NYE ENHETER OG NYE STEDER.

Godkjenning av pålogging fra nye enheter og lokasjoner kan gi deg varsel om at noen har logget seg inn med din konto. Det gir deg muligheten å deaktivere påloggingen og skifte passord hvis ikke du selv stod for denne innloggingen.

Nina Tranø

Nina er Seniorrådgiver sikkerhet og beredskap ved NTNU og har lang erfaring med kvalitets- og sikkerhetsstyring i det private og offentlige. Nina kombinerer sin kommersielle erfaring med kunnskap ervervet gjennom 23 år i politiet, blant annet som etterforsker innen kriminalteknikk og elektroniske spor. Hun har også vært engasjert som rådgiver både nasjonalt og internasjonalt, blant annet i sikkerhetsrelaterte EU-prosjekter.

Har du spørsmål knyttet til våre produkt og tjenester?

Ta gjerne kontakt via telefon, e-post, eller i kontaktskjema under.
Send oss dine spørsmål og få svar.