K-U-L-T-U-R for sikkerhet og beredskap

I mine øyne handler god sikkerhetskultur om menneskelig adferd som en positiv sikkerhetsfaktor. Så kommer utfordringen: Hvordan endrer man menneskelig adferd? Hvordan bygger man (sikkerhets)kultur? Med bakgrunn i praktisk erfaring har jeg tatt for meg begrepet kultur for å se hva det kan gi oss av inspirasjon og veiledning i arbeidet med sikkerhet og beredskap.

Menneskene i en virksomhet blir gjerne omtalt som dens største sikkerhetsrisiko, men kan også være en kilde til sikkerhetsmessig robusthet. Nasjonal sikkerhetsmyndighets definisjon på sikkerhetskultur er svært treffende: «Sikkerhetskultur er summen av de ansattes kunnskap, motivasjon, holdninger og adferd som kommer til uttrykk gjennom virksomhetens totale sikkerhetsatferd.» Organisatoriske og teknologiske tiltak hjelper lite hvis man ikke får den menneskelige faktoren med på laget.

Se vår ressursside om beredskap i offentlige og private virksomheter

K – for kunnskap

Første bud er å skaffe og spre kunnskap om sikkerhet. Alt er selvsagt ikke like viktig for alle, og virksomhetens størrelse og kompleksitet avgjør hva som kreves av minimumskunnskap på hvert nivå.

Enkelte ting bør derimot være «barnelærdom». Man må i alle ledd i virksomheten vite hvilke krav som stilles til organisasjonen, hvilke strategier som er lagt og hvilket ansvar som spres i organisasjonen som følge av dette. Hver avdeling, hvert fagområde, hver medarbeider må kjenne sin risiko og sitt ansvar.

Dessverre er det slik at kunnskapen ofte blir skadelidende fordi arbeidet settes ut til eksterne konsulenter i altfor stor grad. Jeg vil gå så langt som å hevde at overdreven bruk av konsulentbistand har skadet sikkerhetskulturen i mange virksomheter. (Her er det på sin plass å poengtere at vi lever  blant annet av å selge konsulenttimer, men likevel….).

Konsulenten skal være en tilrettelegger, sparringspartner og fagperson, men arbeidet må defineres og utføres av virksomheten. En involvert medarbeider som har forstått problemstillingene og selv har bidratt til løsning og prosedyrer, tar eierskap og blir en kulturbærer. En ambassadør. En sikkerhetsansvarlig.

Til dette trengs et godt fundament, et godt kompetansenivå om fagområdet sikkerhet. Mennesker som vet hvorfor de gjør ting, har lettere for å forstå hvorfor det er viktig å gjøre dem riktig.

U – for ufarliggjøring

«Vi har folk til slikt!» har i mange år vært gjennomgangstonen i sikkerhetsarbeidet. Heldigvis ser vi i dag at dette delvis tilhører fortiden, men fremdeles er det mange myter og misforståelser knyttet til hva sikkerhetsarbeid egentlig er.

La oss slå det fast først som sist: Sikkerhetsarbeid er kvalitetsarbeid i praksis! Vi har blant annet i One Voice slått fast at vi jobber med «secure business, not business security». Med andre ord «hverdagssikkerhet». Og noe som er hverdagslig, blir raskt ufarlig å forholde seg til.

Et dagligdags og gjenkjennelig eksempel er en forelders instrukser til et barn som skal gå over veien. «Se deg for til høyre og til venstre, kommer det en bil så stopp og vent før du går over veien». Et barn lærer på denne måten å foreta en risikovurdering (se deg for), identifisere en risiko (bil = fare) og iverksette nødvendige tiltak (stopp og vent). Dette viser at vi fra barnsben av tenker og lever med sikkerhet – vi må bare gjenkjenne at vi faktisk gjør det.

En oversiktlig metode for å kartlegge risikoer knyttet til virksomheten din. Last ned vår gratis e-bok her.

L – for lettvinthet

Hvis ting blir for tungvinte, så finner man andre løsninger for å forenkle oppgaven. Vi mennesker er enkle slik.

Store, tykke sikkerhetspermer innelåst på sikkerhetssjefens kontor blir aldri brukt. «Prosesser fra helvete» vil aldri bli fulgt. Vi skal beskrive det vi faktisk gjør og kaste ut det vi i mine dager i politiet kalte for GPP – generelt pisspreik.

Derfor er det også viktig igjen å påpeke at sikkerhetsrelaterte instrukser og prosedyrer må utarbeides av dem som utfører oppgavene, og ikke av en overordnet sikkerhetsleder eller eksterne konsulenter. De ansatte kjenner arbeidsområdet og rutinene, og de forstår i hvilken kontekst instruksen skal fungere. De får eierskap til prosessene og blir ambassadører i egen organisasjon.

Kommunikasjon om sikkerhet bør gjøres i etablerte og lett tilgjengelige kanaler, det er ingen behov for spesialløsninger. Intern undervisning, infoskjermer, publikasjoner og lignende som ivaretar virksomhetens interne kommunikasjon, kan med fordel inneholde elementer relatert til sikkerhetsarbeidet.

Og tenk gjerne kreativt: Et av mine favoritteksempler på god sikkerhetskommunikasjon er fra tidligere Trondheim Politikammer. I gamle dager hang branninstruksen på innsiden av dodøra. Satt du på toalettet – og der sitter enkelte gjerne en stund – klarte man ikke å unngå å få med seg hva man skulle gjøre i tilfelle brann. Man fikk det bokstavelig talt midt i fleisen!

T – for trening

Trening, trening og atter trening!

Aristoteles har uttrykt dette på en fortreffelig måte: «We are what we repeatedly do, excellence then is not an act, but a habit»

Jeg tror på jevne drypp, ikke sjeldent monsunregn. Store beredskapsøvelser med mange etater involvert er flott når man skal prøve ut hvordan ulike organisasjoner samarbeider i en krisesituasjon. Men for å bygge sikkerhetskultur internt er det de stadige påminnelsene og øvingene som gir resultater. Skrivebordsøvelser, scenarioøvelser og varslingsøvelser er fleksible og skalerbare øvelser som bør inngå i den – om ikke ukentlige, så i alle fall den månedlige – aktivitetsoversikten i en virksomhet, gjerne på avdelingsnivå.

Vi glemmer også ofte at et avvik eller en uønsket hendelse i seg selv er en trening. Mer realistisk blir det ikke. Også evalueringen i etterkant kan gi oss informasjon om både svakheter og styrker og er uvurderlige både for å måle framgang og forbedre prosedyrene. Dette kan skape mestringsfølelse.

Slik trener du beredskapsorganisasjonen din uten bruk av mye ressurser. Last ned vår gratis e-bok.

U – for utfordring

Det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er basert på følgende prinsipper; Ansvarsprinsippet, Likhetsprinsippet, Nærhetsprinsippet og ikke minst Samvirkeprinsippet, som ble tilføyd i etterkant av terrorangrepet 22. juli.

De nasjonale prinsippene er etter min mening direkte overførbare til en virksomhet ved at sikkerhet og beredskap håndteres på lavest mulig nivå, med de samme folkene som har ansvaret for et fagområdet i en normalsituasjon og at alle samarbeider for å få et best mulig resultat.

Selv om virksomhetens øverste leder formelt sett har det øverste ansvaret, er mellomlederen ansvarlig for å håndtere sikkerheten på best mulig måte i sin avdeling og sitt fagområde. I ytterste konsekvens betyr prinsippene at hver enkelt medarbeider har ansvar for sikkerheten ved utførelsen av sitt daglige arbeid. Alle har et selvstendig ansvar, og vi må tørre å utfordre hverandre på dette.

Vi trenger imidlertid daglige påminnelser for at et utsagn skal bli en sannhet.

Hos oss har vi adoptert en ide fra Nasjonal Sikkerhetsmåned, og i fellesområdet henger det et speil med følgende påskrift: «Lille speil på veggen der – hvem har ansvaret for sikkerheten her?» Når ditt eget ansikt lyser mot deg, er det en daglig påminnelse om utfordringen: Ta ditt ansvar!

R – for rettferdighet

Det finnes noen – heldigvis ikke mange, men noen – ledere som helt ubevisst, og med den største selvfølge, trer sikkerhetsbestemmelser nedover hodene på sine ansatte, men bevilger seg romslige unntak fra de samme bestemmelsene. Dette er det mye å si om, særlig når det gjelder å gå foran med et godt eksempel, skape dårlige holdninger nedover i systemet og underminere bedriftens prosesser.

Men jeg vil også peke på det faktum at lederen, i kraft av sin rolle, utgjør en høyere risiko enn sine ansatte når han omgår sikkerhetsreglene. Lederen har gjerne utvidede rettigheter og høyeste tilgang i sikkerhetssystemet. En tabbe, eller en villet hendelse, får derfor mye større konsekvenser. Lederen er også eksponert utad og er et godt synlig og attraktivt mål for eksempelvis sosial manipulering. En angriper vil høyst sannsynlig gå etter den som ikke trenger å følge sikkerhetsreglene.

Det beste lederen kan gjøre er å være en kulturbærer ved å følge bestemmelsene til punkt og prikke. Det må være stor takhøyde og allment akseptert at når Kong Salomo bryter bestemmelsene, påtales det slik rutinene tilsier, på samme måte som når Jørgen Hattemaker bryter dem.

> Les også: Slik kan topplederen bygge en kultur for beredskap på arbeidsplassen

God eller dårlig kultur?

Jeg håper du har oppfattet mitt hovedpoeng om at sikkerhetskultur handler om mennesker, og at det er mennesker som bygger kulturen – ikke systemer og teknologi. Med dette i bakhodet kan det være på sin plass å ta avgjørelsen om å være en kulturbygger. Resultatet vil med den rette innstillingen, kreative tanker og gode metoder forhåpentligvis være en god, nærende og forebyggende sikkerhetskultur, som en god kulturmelk. Skål!

Book en demo:

Avtal en uforpliktende demo

Hvordan kan CIM bidra i din organiasjon

Vet du hvor dataene dine lagres, og hvem som har tilgang til dem?

Folk som jobber med beredskap og krisehåndtering er opptatt av gode systemer der data lagres sikkert. I en verden der skybaserte tjenester er stadig mer utbredt, er det likevel ikke en selvfølge at det kun er din egen virksomhet som har tilgang til dine lagrede data. Dette avhenger av hvor maskinene til skylagringstjenesten befinner seg. […]

Les mer
Koronapandemien-6-tips-2020-blogg

Koronapandemien – 6 tips som gjør at du står sterkere hvis vi får en oppblomstring

Da sitter jeg her da – en erfaring rikere. Svaret på Covid-19 testen var negativ og jeg tenker at det var jammen nære på. Alle symptomer på Korona var der, ikke tap av smaksans, men samtlige andre. 6 dagers ventetid på test! Tenk det! Jeg trodde virkelig vi hadde lært nå, og fått på plass […]

Les mer

Har du spørsmål knyttet til våre produkt og tjenester?

Ta gjerne kontakt via telefon, e-post, eller i kontaktskjema under.
Send oss dine spørsmål og få svar.