Koronapandemien – hvilke erfaringer har vi gjort oss?

Det har nå gått snart fem måneder siden regjeringen iverksatte de mest omfattende og inngripende tiltakene i Norge i fredstid som følge av utbruddet koronapandemien. Nå har vi vært gjennom en sommer med relativt lave smittetall nasjonalt, men i disse dager ser vi økt smittespredning som blant annet følge av gradvise lettelser i innførte restriksjoner, sosiale aktiviteter og utenlandsreiser.

Vi har fått anledning til å jobbe med en foreløpig evaluering av håndtering av koronapandemien i flere virksomheter. En slik evaluering er et nyttig verktøy for å få oversikt over hvilke tiltak som har hatt god effekt og hva som ikke har fungert like godt. Den foreløpige evalueringen bør benyttes som grunnlag for å gjennomføre nye tiltak som kan få effekt dersom pandemien fortsetter å utvikle seg negativt. Jeg har valgt å dele noen erfaringer fra den første fasen som vi tror kan gjelde mange virksomheter:

  • Pandemien utviklet seg over flere måneder og det har vært vanskelig å vurdere om håndteringen skal skje i linjeorganisasjonen eller kriseledelsen.
  • Forholdet mellom linjeledelse og kriseledelse har vært uklart for mange.
  • Beredskapsplanverket har ikke en klar beskrivelse av overgangen mellom normalsituasjon og krisehåndtering for situasjoner som utvikler seg gradvis over tid.
  • Beredskapsplanverket er ikke godt nok kjent i organisasjonen.
  • De som har roller i beredskapsplanen, har ikke fått tilstrekkelig opplæring.
  • Kriseledelsen har ikke gjennomført tilstrekkelig med felles øvelser.
  • Det har ikke vært øvet på gjennomføring av møter i kriseledelsen på Skype/Teams.
  • Det har vært en utfordring å få strategisk kriseledelse til å faktisk vurdere de langsiktige konsekvensene av en negativ utvikling av pandemien.
  • Det finnes ingen pandemiplan som sikrer tilgang til smittevernsutstyr og som regulerer hvordan dette skal tas i bruk.
  • Det finnes ingen kontinuitetsplan som regulerer hvordan kritiske funksjoner skal opprettholdes når arbeidet ikke kan utføres fra arbeidsplassen.
  • Det er ikke utarbeidet sårbarhetsvurderinger for stort personellfravær eller sykdom/karantene for kritiske funksjoner.
  • Det mangler verktøy og rutiner for å føre oversikt over personellstatus.
  • Det har vært vanskelig å få til god intern informasjonsflyt i beredskapsorganisasjonen.
  • Det har vært vanskelig å nå ut med presis og tidsriktig informasjon til alle deler av virksomheten.
  • Kontorlokalene har ikke vært forberedt for møter i kriseledelsen.

Når dette er sagt: Svært mange virksomheter har håndtert situasjonen godt. Dette skyldes en kombinasjon av at pandemien fortsatt ikke har vært særlig utbredt her i landet, og at sykdom og karantene derfor i begrenset grad har rammet de ansatte.
De fleste virksomheter har en IT-infrastruktur som gjorde overgangen til hjemmekontor rask og effektiv for de som kan løse arbeidsoppgavene sine utenfor arbeidsplassen. Videre har pandemien utviklet seg over lang tid og myndigheten har gradvis innført flere smittevernstiltak, noe som har gitt kriseledelsen mulighet til å gjøre grundigere vurderinger og fått greit med tid på innføring av tiltakene.

Har din organisasjon evaluert situasjon så langt? Pandemien vil påvirke oss i lang tid fremover. Alle virksomheter som ikke har gjort en foreløpig evaluering bør straks gå i gang med dette for å se om det er rom for forbedringer i egen håndteringsevne.

Vi har også liste opp 5 viktige spørsmål å stille før du skal evaluere håndteringen av koronapandemien, les artikkelen her.

Yngve Dyrøy

Yngve er sikkerhetsrådgiver at Advansia, part of AFRY (tidligere One World). Han har mer enn 25 års erfaring med sikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Han er utdannet ved Politihøgskolen og har i tillegg en mastergrad i risikostyring og sikkerhetsledelse fra Universitetet i Stavanger. Yngve har blant annet jobbet ved Oslo politidistrikt, Politidirektoratet og Norges Bank. Videre har han bred prosjektlederfaring med gjennomføring av ulike teknologiprosjekter. Yngve har de siste årene erfaring med beredskapsstøtteverktøyet CIM gjennom masterstudier, ansvarlig for implementering og systemeier i Norges Bank og som prosjektleder for innføring av CIM i en rekke organisasjoner.

Varsling via meldinger fra telefon

9 ting du må huske ved kjøp av alarm og varslingssystem

Når du skal kjøpe alarm og varslingssystem, er det visse funksjoner og tjenester du bør vurdere. Varslingssystemer er omfattende og de har mange ulike fokus. Befolkningsvarsling, Servicevarsling, Gruppevarsling, Beredskapsvarsling, Mobiliseringsvarsling, Alarm og Lokasjonsvarsling – kjært barn har mange navn og mulighetene er mange. Når varslingssystemer er så omfattende er det viktig å forstå at de […]

Les mer

Sikringsfaget er verdisentrert – åtte grunner til hvorfor fokuset på verdier i sikkerhetsstyringen bør styrkes

Verdi, trussel, sannsynlighet, sårbarhet, konsekvens og avhengigheter er seks faktorer som virksomhetsikkerhetsforskriften krever at virksomheter underlagt sikkerhetsloven skal ta hensyn til når de vurderer risiko. Bedre forståelse I stadig større omfang evner virksomheter, offentlige som private, å legge disse faktorene til grunn når risiko vurderes. Men fremfor å anskueliggjøre faktoren «verdi» i en situasjon der […]

Les mer

Har du spørsmål knyttet til våre produkt og tjenester?

Ta gjerne kontakt via telefon, e-post, eller i kontaktskjema under.
Send oss dine spørsmål og få svar.